Ni døde av arbeidsskader i bygg og anlegg i fjor

I 2019 økte tallet på dødsfall som følge av arbeidsulykker i bygg og anlegg, sammenliknet med 2018. Farlige handlinger, mangler ved operativ ledelse og manglende risikostyring kan ligge bak den bekymringsfulle utviklingen, viser ny rapport.

– Ett arbeidsskadedødsfall er ett for mye. Det jobbes godt på bransjenivå for å få ned ulykkestallene i bygg og anlegg, men likevel skjer det mange alvorlige ulykker i næringen. Det er viktig at alle aktører i arbeidslivet arbeider systematisk med ulykkesforebygging, slik at flere liv blir spart, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Ni døde i 2019
Bygge- og anleggsvirksomhet er den næringen med flest arbeidsskadedødsfall pr. år, med et gjennomsnitt på sju dødsfall i året de siste fem årene. Mens vi i 2018 registrerte et historisk lavt antall med fire arbeidsskadedødsfall, ser vi i 2019 en økning til ni dødsfall i næringen. I tillegg var det to arbeidstakere fra andre næringer som omkom i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid.

Stabile ulykkestall
I 2019 ble det registrert 2664 ikke-dødelige arbeidsskader i bygg og anlegg. Dette utgjør 9,8 arbeidsskader pr. 1000 ansatte, noe som er omtrent det samme som de to foregående årene.

Av arbeidsulykkene registrert av SSB, er støt eller treff av gjenstand den hyppigste ulykkestypen, med nær 600 registrerte tilfeller. Deretter følger ulykkestypene fall, stikk eller kutt av skarp eller spiss gjenstand og elektrisk spenning.

Blant de 146 ulykkene hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn, var fall fra høyde som tak og gulv den hyppigste ulykkestypen. Her utgjorde fallulykker nærmere halvparten av ulykkene – og i åtti prosent av ulykkene var fallhøyden to meter eller mer.

Unge mest utsatt for skade
Det var i all hovedsak menn som ble skadet i ulykker i bygg- og anlegg i 2019. Vi ser et skille på de over og de under 25 år, med betydelig overhyppighet av skader i den yngste aldersgruppen.

Én nærliggende årsak er at de unge ofte utfører de mest risikoutsatte arbeidsoppgavene på bygge- og anleggsplassene, mens en større andel eldre arbeidstakere jobber med ledelse og administrasjon. Mindre erfaring og kompetanse fremheves også som en viktig årsak.

– Bygg- og anleggsproduksjon innebærer mye farlig arbeid i omgivelser som endrer seg kontinuerlig. Det er nødvendig å hele tiden ha kompetente arbeidstakere, god ledelse og god risikostyring. For å redusere risikoen for arbeidsulykker i næringen, må virksomhetene jobbe systematisk og kontinuerlig med HMS, sier Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Hva er årsakene?
Det er gjennomført en årsaksanalyse av de 146 ulykkene som Arbeidstilsynet har ført fysisk tilsyn med, for å finne ut hvorfor ulykkene skjer og hvordan de kan forbygges.

Disse faktorene var en årsak i flest ulykker:

Handlinger og atferd. Handlinger og atferd av arbeidstakere på operativt nivå medvirket til 84 prosent av ulykkene. Dette inkluderer handlinger av den skadde selv og handlinger av andre som direkte påvirket ulykken.

Operativ ledelse. Mangler ved operativ ledelse var en medvirkende faktor i 69 prosent av ulykkene. De fleste av ulykkene dreide seg om at arbeidsoperasjonen ikke var risikovurdert, eller at arbeidsoperasjonen var dårlig planlagt, som igjen fikk konsekvenser for sikkerheten. Det var også mange ulykker der arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til farlig arbeid uten tilstrekkelige opplæring.

Risikostyring. Mangler ved risikostyring ble funnet i 65 prosent av ulykkene. De vanligste manglene var arbeidsoperasjoner som ikke var risikovurdert, sentrale risikofaktorer som ikke var vurdert, bruk av arbeidsutstyr som ikke var risikovurdert og manglende involvering av virksomheter og arbeidstakere i risikovurdering og planlegging.

(Kilde: hmsmagasinet.no og Arbeidstilsynet)