Økende stress, redusert trivsel og manglende balanse mellom jobb og fritid er noen av slitasjetegnene etter ti måneder med hjemmekontor.
I over ti måneder har koronapandemien påvirket hverdagen vår, både på jobb og privat. Rambøll har i denne perioden kartlagt hvordan ansatte i flere titalls norske virksomheter har opplevd denne situasjonen. For flere av virksomhetene er det gjort gjentakende undersøkelser, noe som gir muligheter til å se på langtidseffekter av den endrede arbeidssituasjonen.
Færre trives og ønsker hjemmekontor videre
–Det er flere tydelige slitasjeforhold nå. Der det før sommeren var en grunnleggende tanke om at «dette går overraskende bra», ser vi nå flere kritiske ansatte. Den største endringen ser vi for opplevelsen av stress og balanse mellom jobb og fritid. Det er mer stress i hverdagen nå, og det er vanskeligere å balansere jobb og privatliv. Dette er gjeldende for alle, men i størst grad de som samarbeider mye i jobben sin. For disse ansatte er hyppig kontakt med kolleger og leder viktig for å få løst oppgavene. Samtidig skaper dette et langt større stressnivå enn i en normalsituasjon. Vi ser ellers at færre trives med situasjonen, og at det også er færre som ønsker å bruke hjemmekontor når vi kommer tilbake til en normalsituasjon, sier Vetle Høivang, Manager i Rambøll Management Consulting.
Unge ansatte og ledere i risikosonen
I kartleggingen Rambøll har gjort, er det spesielt unge medarbeidere under 40 år som nå opplever størst utfordringer knyttet til hjemmekontor. – Årsaken til dette ser ikke ut til å knytte seg til omsorg for barn, men heller at denne gruppen har dårligere fysiske rammer, som for eksempel at de bor trangere. Det er også mulig at behovet for hjelp og støtte fra kollegaer er større i denne gruppen, og at dette er en annen grunn til at disse opplever situasjonen som mer krevende, sier Høivang.
Ledere er en annen gruppe som gjennom hele perioden har pekt seg ut som en gruppe med en mer krevende arbeidssituasjon enn før Covid-19. I tillegg til å måtte omstille seg ekstra hurtig, har pandemien også stilt spesielle krav til ledelse.
– I denne perioden har ledere blitt nødt til å styre dagene sine etter sine medarbeidere i langt større grad enn tidligere. Ledere med ansatte på hjemmekontor må nå være mer oppsøkende og planlegge dagen sin etter dette. Dette gir en opplevelse av mindre selvbestemmelse, og en større grad av stress. Vi ser at det er en stor risiko at lederne opplever situasjonen som så krevende som de gjør. Over lang tid kan det være grunn til å være bekymret for at de ikke lenger orker å gjøre det ekstra stykket arbeid som må til for å holde hjulene i gang i perioden.
Hjemmekontor er mer enn en god stol
I første del av pandemien var tilrettelegging av den fysiske og tekniske arbeidshverdagen viktig for å få til et godt og effektivt arbeid hjemmefra. Dette er fremdeles viktig, men kartleggingen viser at andre forhold nå i større grad skiller de som trives godt og dårligere. Den største endringen fra de tidligere kartleggingene er samarbeid.
–Enheter som er gode til å dele informasjon og har god takhøyde og samarbeidsklima, har ansatte som trives bedre, og ikke minst – de får løst oppgavene sine mer effektivt og med bedre kvalitet. Samtidig ser ikke hyppigheten av kontakt ut til å ha en like positiv effekt som tidligere. Hyppig kontakt er viktig for oppgaveløsing, men ikke trivsel. Vi kan kanskje si at det har blitt viktigere å være god på å samarbeide, og å bruke møtepunktene man har på en god og effektiv måte.
Fortsatt hjemmekontor fremover – hva da?
Fortsatt er det mange som ser fordeler med å jobbe hjemmefra, og som ønsker seg bruk av hjemmekontor fremover. Større fleksibilitet, spart reisetid, mer effektive møter og mindre forstyrrelser er noen av grunnene disse oppgir. På den annen side er det noen langtidseffekter av hjemmekontor kartleggingen avdekker. Spesielt kritisk er det for dem som har opplevd utfordringer i hele perioden. De som har sittet hjemme i ti måneder under dårlige fysiske forhold har et stort behov for endring.
–I tillegg er situasjonen for dem som er avhengig av å jobbe mye med andre, eksempelvis ledere og de som jobber mye teambasert, grupper man skal være oppmerksom på. Mange av disse opplever et usunt stressnivå i hverdagen, og her er det nok i større grad viktig å se på måten man samarbeider på og om denne kan bli bedre. På lenger sikt kan man merke seg at arbeid for mange har blitt veldig operativt. Man får løst oppgavene sine, men det kan være krevende å være kreativ, og jobbe med forbedring, endring og innovasjon. Dette har ikke de samme konsekvensene på kort tid, men det er en effekt man nok vil merke på lengre tid. Det samme gjelder samarbeid på tvers, som mange virksomheter opplevde som krevende allerede før pandemien, forteller Vetle Høivang.
(Kilde: hmsmagasinet.no)