Det er avgjørende at industrivernet kjenner lokalene sine godt – og de innebygde branntekniske sikkerhetsinnretningene som kan hjelpe dem.
Å kjenne beredskapsplanen og beredskapsutstyret godt er noe som forventes av industrivernet. Detaljert kunnskap om produksjonsbygget, bygningsmassen og spesielt de branntekniske sikkerhetsinnretningene vil være avgjørende for hvilken innsats industrivernet skal iverksette, sier seniorrådgiver i NSO, Ole Bjørn Kaasa.
– La oss ta innvendig brann i en produksjonshall med middels brannbelastning som et eksempel. Middels brannbelastning vil si at det ikke produseres spesielt brannfarlige produkter eller at brannen starter i brennbare væsker. På våre tilsyn avdekker vi at industrivernet ofte har for liten kunnskap om de branntekniske sikkerhetsinnretningene som finnes i bygget og at veldig få industrivern vil bruke røyklukene som er installert i bygget i sin første innsats. Mange har en oppfatning av at røyklukene er forbeholdt brannvesenet, sier Kaasa.
Å åpne røyklukene er et av der viktigste elementene hvis man skal begrense brannutviklingen i næringsbygg og ikke minst gir riktig bruk av røykluker økt sikkerhet ved innsats, mener han.
– Det er ingen grunn til å vente med å utløse lukene til brannvesenet kommer, snarere tvert imot. Det vil gi økt sikkerhet for industrivernpersonellet og det forsinker brannutviklingen ved at varme og branngasser slippes ut av bygget. Noen ganger kan det finnes både røykluker, sprinkleranlegg og brannalarmanlegg i samme rom. Da bør brannalarmanlegget sørge for at røykluker og porter (tilluft) som eventuelt står åpne, lukkes inntil brannen er under kontroll. Dersom øvelser avdekker mangler på dette bør industrivernleder informere brannansvarlig for bygget, sier Kaasa.
Kan komplisere innsatsen
Han forteller at næringsbygg ofte er utstyrt med branntekniske sikkerhetsinnretninger som vil være avgjørende for hvordan industriverninnsatsen skal organiseres.
– Industrivernet bør vite hva som skjer når brannalarmen utløses. Her kan de ulike tekniske innretningene iverksette åpning, lukking eller stenging, og det vil være avgjørende for hvordan brannen utvikler seg i bygget, sier Kaasa.
Branndører lukkes og dører som vanligvis er låst kan bli låst opp fordi det er en rømningsvei. Tunge brannporter som sklir igjen har som funksjon å hindre at brannen sprer seg til andre rom i bygningen, men kan komplisere industrivernets innsats.
– Det er derfor viktig at industrivernet vet hvordan de raskt kommer til ulike deler av bygget og hvilket slukkeutstyr som når hvilke deler uten å trekke brannslangene inn gjennom brannportene når det ikke er nødvendig.
– Tenk igjennom før innsats
I tillegg til kunnskap om brannsentralen, sprinkleranlegg, røykluker og ventilasjonsanlegg skal industrivernet eksempelvis også kjenne til hvordan bygget brannteknisk er seksjonert og hvor strømtavler og hovedvannkran(er) er.
– Dersom industrivernet organiserer en rask førsteinnsats hvor de raskt er på skadestedet med lett utstyr, tilpasset verneutstyr og utnytter sikkerhetsinnretningene i bygget vil industrivernet kunne ha kontroll på brannen innen det er gått tre minutter, mener Kaasa.
Er det annet driftspersonell på stedet forventes det at disse ikke bare venter på industrivernet, men vurderer om det er mulig å slukke og benytter slukkeutstyret på stedet. En vanlig bygningsbrann fordobler seg i størrelse hvert minutt. Det er ofte de tre første minuttene som avgjør om en brann blir slukket i startfasen eller om den blir stor og krever røykdykkerinnsats, forteller Kaasa.
Han trekker fram noen spørsmål som industrivernet gjør klokt å stille seg før hendelsen inntreffer.
– Hva skal industrivernet gjøre i sin førsteinnsats? Vet dere hvilke sikkerhetsinnretninger som er i bygget, hvordan disse fungerer og når de skal benyttes? Har dere røykluker må dere vite når og hvordan disse skal håndteres? Når brannen er slukket, når vil dere stenge sprinkleranlegget hvis dette er utløst? Får fagleder industrivern lov til å bestemme dette eller vil man vente til brannvesenet er på stedet? Dette er spørsmål som bør være avklart på forhånd. Stenges for eksempel sprinkleranlegget for tidlig vil brannen ta seg opp igjen. På den andre siden vil vannskadene i bygget bli større hvis man venter med å stenge sprinkleranlegget, sier Kaasa.
Viktigheten av å være effektive
Jo lengre tid det tar før brannvesenet er på stedet jo flere selvstendige avgjørelser må industrivernet være forberedt til å ta. Her kan det også være viktig å avklare med forsikringsselskapet, påpeker Kaasa.
– For en forsvarlig og effektiv innsats bør industrivernet kjenner de tekniske anleggene. Intensjonen i forskriften er ikke at man bare vet om de tekniske anleggene, men også forstår hensikten med disse og hvordan de skal benyttes. Med større oppmerksomhet på de tekniske sikkerhetsinnretningene tror jeg også industrivernet vil få økt fokus på egensikkerhet og viktigheten av det å være effektive. Og man kommer selvfølgelig ikke unna at noe det viktigste industrivernet gjør er å øve, sier Kaasa.
(Kilde: nso.no)