Virksomheter med fem eller flere ansatte må ha verneombud, ifølge arbeidsmiljøloven. Men hva vil det si å være verneombud, og hva er egentlig verneombudets rolle? Å være verneombud er en omfattende oppgave, her er svar på noen av spørsmålene Arbeidstilsynet ofte får.
Hva er verneombudets rolle i omstillingsprosesser?
Arbeidsgiver har plikt til å gi den enkelte arbeidstaker mulighet til å medvirke i prosesser og beslutninger som gjelder egen arbeidsplass. Medvirkning er viktig for hvordan tiltakene blir gjennomført og for motivasjon hos de ansatte. Verneombud og arbeidsmiljøutvalget (AMU) har formelle roller som skal sikre slik medvirkning. AMU som virksomhetens øverste rådgivende organ i HMS-relaterte spørsmål har en viktig rolle i omstillingsprosesser, og skal sikre at omstillingsprosess blir risikovurdert i sin helhet, og at de enkelte forslag til endringer risikovurderes før beslutninger tas. I virksomheter som ikke har et AMU, faller ansvaret for å ivareta disse oppgavene på verneombudet.
Arbeidsmiljøloven krever at «under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø».
Hva er verneombudets rolle i personalsaker?
Verneombudet skal ikke representere enkeltpersoner i personalsaker. Verneombudet skal ivareta alle arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Det gjelder også kravene til arbeidsmiljøet, for eksempel organisering, tilrettelegging og ledelse, samt mellommenneskelige forhold som kontakt med andre og trakassering.
Arbeidsgiver har plikt til å holde verneombudet orientert om arbeidsmiljøsituasjonen i virksomheten, slik at verneombudet kan ivareta sin overvåkingsplikt.
Verneombudet bør bli orientert om at et forhold er under behandling, uavhengig av arbeidsgivers vurdering av hvilken type sak det er. Hvis involverte arbeidstakere ønsker å ha verneombudet med, så kan verneombudet også være til stede i behandling av en sak. Det er viktig å presisere at verneombudet skal ikke o pptre som støtteperson for en arbeidstaker i en personalsak, fordi dette kan innebære en rollekonflikt med det å være et verneombud for alle. Verneombudet bør heller ikke ta seg av behandlingen av saken – det er arbeidsgivers ansvar. Verneombudets rolle er å opptre som en nøytral part som sikrer at retningslinjene følges for alle parter involvert, samtidig som de vurderer om saken kan ha betydning for arbeidsmiljøet som helhet. Verneombudet har taushetsplikt om blant annet personlige forhold som verneombudet får kjennskap til gjennom vervet.
Når et verneombud står overfor en sak som berører nære kolleger, kan det være vanskelig for verneombudet å opprettholde nøytraliteten og objektiviteten. I slike tilfeller kan det være fornuftig å involvere Hovedverneombudet (HVO), hvis virksomheten har en slik rolle.
Hva er verneombudets rettigheter ved tilsyn?
Verneombudet skal delta på eventuelle inspeksjoner i Arbeidstilsynets regi. I større virksomheter vil tilsynsinspeksjoner foregå ved at hovedverneombudet følger med Arbeidstilsynets inspektør under hele inspeksjonen, og at man tar kontakt med det enkelte verneombud når man inspiserer innenfor vedkommende sitt verneområde. Verneombudet kan kreve at også andre representanter for arbeidstakerne deltar under tilsynet.
Ved meldte tilsyn sender vi virksomheten en «melding om tilsyn» i et brev. Brevet gir informasjon om hva som er hensikten med tilsynet og hva tilsynet vil ha fokus på. Brevet forteller også hvilken dokumentasjon virksomheten skal sende oss på forhånd eller legge frem i tilsynet. I brevet sier vi hvem som skal delta i tilsynet. Som et minimum vil Arbeidstilsynet møte arbeidsgiver og verneombud, men tilsynet kan også involvere arbeidstakere enkeltvis eller i gruppe. Arbeidstilsynet oppfordrer arbeidsgivere til å dele melding om tilsyn med verneombudet.
Verneombudet skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. I praksis informeres det ved at kopi av pålegget sendes verneombudet, eventuelt også tillitsvalgte. Der det ikke er verneombud, sendes kopien til tillitsvalgt, eventuelt til en annen representant for arbeidstakerne.
Hva slags informasjon kan verneombud etterspørre hos arbeidsgiver (rett til innsyn i helseundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, arbeidsmiljøkartlegging osv.)?
Arbeidsgiveren har plikt til å holde verneombudet orientert om arbeidsmiljøsituasjonen i virksomheten, blant annet opplysninger om rapporter eller målinger som er foretatt av sakkyndige både i og utenfor virksomheten. Dersom arbeidsgiveren ikke overleverer opplysninger om disse forholdene på eget initiativ, vil verneombudet kunne kreve at denne informasjonen blir utlevert. Verneombudet skal også ha adgang til arbeidsgiverens register over yrkesrelaterte personskader og sykdomstilfeller ved virksomheten. Verneombudet skal gjennomgå rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, yrkeshygieniske undersøkelser og medvirke til at årsakene klarlegges og at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelser.
I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, skal verneombudet også bidra til at årsaken til yrkessykdommer og arbeidsulykker blir kartlagt, og dessuten se til at arbeidsgiveren sikrer nødvendige tiltak for å hindre at det skjer igjen.
(Kilde: arbeidstilsynet.no)