I en pressemelding redegjør Arbeidstilsynet for hvordan de arbeider med arbeidsulykker. – I snitt blir vi varslet om seks arbeidsulykker om dagen. Det kan være alt fra en klemt hånd, til en dødsulykke. Vi går gjennom alle varsel og vurderer om de skal følges opp med tilsyn, sier seksjonsleder Jan Petter Sæbø. Han er én av fire seksjonsledere som jobber med arbeidsulykker i Arbeidstilsynet.
Målet er å forebygge arbeidsulykker
Sæbø sier det overordnede målet er å lære og forhindre at arbeidsulykker skjer.
– Ofte er politiet de første på et ulykkessted. De etterforsker ulykken for å finne ut om det har skjedd noe straffbart, mens Arbeidstilsynet undersøker for å finne direkte og bakenforliggende årsaker. Vi har et godt samarbeid i disse sakene. Vi kan ikke følge opp alle arbeidsulykker, men må vurdere hvor det er størst forebyggingspotensial.
Les mer om hvilke ulykker som skal meldes inn til Arbeidstilsynet: Melde ulykke
Tall om arbeidsulykker
– Arbeidstilsynet mottar cirka 2300 varsler om ulykker hvert år.
– Omtrent 60 prosent av ulykker med alvorlig skade følges opp med tilsyn.
– I 2022 gjennomførte Arbeidstilsynet 881 tilsyn etter varsel om arbeidsulykker.
– I 52 prosent av disse tilsynene fant etaten brudd på regelverket.
Dette skjer når Arbeidstilsynet får varsel om en arbeidsulykke
1. Ulykken meldes inn
Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke, så fort som mulig. Også andre kan melde arbeidsulykker til Arbeidstilsynet. Arbeidsulykker kan meldes inn via nettportalen vår, eller ved å ringe ulykkestelefonen. Varselet skal alltid bekreftes skriftlig av arbeidsgiver. Den i Arbeidstilsynet som mottar melding om arbeidsulykken vil prøve å få inn en del viktig informasjon om ulykken, før vi registrerer varselet i det interne saksbehandlingssystemet vårt.
2. Skal arbeidsulykken følges opp?
Når en ulykkesmelding er registrert, blir ansvarlig seksjonsleder varslet. Han eller hun vurderer om ulykken skal følges opp med tilsyn.
Noen ganger er det behov for en befaring før vi planlegger og gjennomfører tilsynet.
3. Oppfølgning med tilsyn
Når vi følger opp en arbeidsulykke med tilsyn, ser vi blant annet på hva virksomheten bør gjøre for å forebygge lignende ulykker og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Oftest blir det et såkalt stedlig tilsyn, der en inspektør gjennomfører tilsynet på det stedet hvor ulykken skjedde.
Noen ganger gjennomfører vi tilsynet som dokumenttilsyn. Da må arbeidsgiveren sende oss papirer og dokumentasjon, for eksempel lønnsslipper, timelister eller risikovurderinger.
4. Tilsynsrapport
Når vi er ferdige med å hente inn informasjon og har gjennomført tilsyn, gjør vi en analyse av det vi har funnet. Vi vurderer om det har skjedd brudd på regelverket i myndighetsområdet til Arbeidstilsynet, før vi sender rapporten til virksomheten. Etter tilsynet er gjennomført, tar det som oftest mellom tre og fem uker før tilsynsrapporten er klar. I de mest omfattende sakene kan det ta flere måneder før en rapport fra tilsynet er klar.
5. Veien videre
Virksomheten får en frist til å gi oss tilbakemelding, i tilfelle vi ikke har oppfattet saken riktig. Deretter fatter vi vedtak om hva virksomheten må gjøre innen en tidsfrist. Vi kan for eksempel pålegge arbeidsgiver å granske egen ulykke, gjennomføre nye risikovurderinger, eller lage eller oppdatere egne opplæringsrutiner. Hensikten med påleggene er å forebygge fremtidige helseskader eller ulykker. Virksomheten har rett til å klage på påleggene vi gir, innen en satt frist.
Hvordan bruker vi ulykkesstatistikken
Vi registrerer alle ulykkesmeldinger vi mottar, i det interne saksbehandlingssystemet vårt. Det brukes blant annet som kunnskapsunderlag når vi skal vurdere hvor vi skal utføre tilsyn og hvor det er størst mulighet til å forebygge skader.
Dette er et av de tiltakene som har gitt best effekt for å forebygge ulykker, sier seksjonsleder Tore Jeppe Sørhaug.
Færre ulykker etter krav om antistatiske slanger
Et konkret eksempel på hvordan Arbeidstilsynet jobber med ulykkesstatistikk, finner vi i oppdrettsnæringen. Mellom 2011 og 2015 registrerte Arbeidstilsynet en rekke alvorlige personskader på arbeidstakere som ble utsatt for elektriske støt når de håndterte fôrslanger. Dette var på fiskeoppdrett der fôrslangene måtte repareres, og det oppstod statisk elektrisitet i slangene da det ble blåst pellets fra flåten til merdene.
– Noen arbeidere fikk varige nerveskader da de skulle reparere slangene, for dette er arbeid som må gjøres manuelt. Det sier seksjonsleder for markedskontroll i Arbeidstilsynet, Tore Jeppe Sørhaug.
Ulykkene førte til at Arbeidstilsynet besluttet at alle fôrslanger måtte byttes ut med antistatiske fôrslanger innen september 2016. I tillegg ble fôringssystemet definert som en maskin, med hjemmel i maskinforskriften. Dette fordi en maskin skal være utstyrt med et system som leder bort statisk elektrisitet. Etter dette ble innmeldte personskader redusert til nærmest null.
– Eksempelet med fôrslanger viser hvordan vi jobber. Her var det åpenbart at de mange ulykkene skyldtes en konstruksjonsfeil. Etter at vi påla produsentene å etterleve forskriften, gikk antallet ulykker ned til null. Dette er et av de tiltakene som har gitt best effekt for å forebygge ulykker, sier Sørhaug.
Trygt arbeidsmiljø er arbeidsgivers ansvar
Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet sjekker under tilsyn om virksomheten oppfyller kravene i arbeidsmiljøregelverket og hvordan de jobber med det systematiske HMS-arbeidet.
På Arbeidstilsynets nettsider kan du lese mer om arbeidsgivers plikter.
Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven §5-2 plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en arbeidsulykke der arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet.
(Pressemelding fra Arbeidstilsynet)