Etter over 5 500 tilsyn med smittevern avdekker Arbeidstilsynet fremdeles brudd hos 1 av 3 virksomheter, men bruddene er noe mindre alvorlige nå enn i første del av 2021.
– I tilsyn erfarer vi for eksempel at innkvartering som arbeidsgivere stiller til rådighet har en bedre standard nå enn i vinter, sier direktør for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.
For å hindre smittespredning
Da koronaviruset kom til Norge, endret det meste seg. Også arbeidslivet. I november 2020 fikk Arbeidstilsynet i oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet å føre tilsyn med smittevern ved norske arbeidsplasser.
Siden da har tilsyn med smittevern hatt høyeste prioritet i Arbeidstilsynet, og av totalt over 7 000 tilsyn så langt i år, har smittevern vært tema i ca 5 600 tilsyn. Vi har avdekt ett eller flere brudd i 29 prosent av tilsynene. De fleste tilsynene med smittevern er gjennomført i bygge- og anleggsvirksomheter, etterfulgt av varehandel og industri.
– Hele Arbeidstilsynet, med inspektørene i spissen, har gjort sitt ytterste for å bidra til å hindre smittespredning i Norge generelt, og i arbeidslivet spesielt. Dette arbeidet pågår fremdeles med full styrke i innspurten av pandemien, sier Trude Vollheim.
Stans og gebyr for de alvorligste bruddene
I 81 tilfeller har Arbeidstilsynets inspektører stanset en virksomhet eller en innkvartering med umiddelbar virkning, på grunn av overhengende fare for smittespredning. 63 av disse var på grunn av brudd på regelverket for innkvartering.
– Stans er det mest effektive virkemiddelet vi har på kort sikt, for å stanse en akutt fare for smittespredning. Det har for eksempel vært brukt når vi har avdekket at arbeidstakere som skulle vært i karantene på enerom har bodd sammen med andre arbeidstakere, og når arbeidstakere har delt kjøkken og bad i karanteneinnkvarteringen, sier Vollheim.
Vi har så langt vedtatt overtredelsesgebyr i 31 tilsyn, og vi har varslet overtredelsesgebyr i flere saker.
– Vi har vedtatt og varslet overtredelsesgebyr i størrelsesorden fra 50 000 til 1 100 000 kroner. Gebyrene bestemmes blant annet ut ifra hvor mange arbeidstakere som har blitt utsatt for smittefare og virksomhetens økonomiske situasjon, sier Vollheim.
Bedre innkvarteringsforhold
I 1 523 tilsyn har Arbeidstilsynet kontrollert om innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet er forsvarlig med tanke på smittevern. Fra nyttår og frem til i dag har vi i snitt funnet minst ett brudd i 21 prosent av tilsynene. Ser vi på utviklingen måned for måned, fant vi for eksempel minst ett brudd i 29 prosent av innkvarteringstilsynene i januar, mens andelen brudd i mai var 17 prosent.
– Det er positivt at vi, der vi har vært på tilsyn, ser en tendens til at innkvarteringsforholdene er blitt bedre. Tilbakemeldingene fra våre inspektører er at bruddene er noe mindre alvorlige nå enn for noen måneder siden, sier Vollheim.
Helsedirektoratets kontrollsenter melder også om at flere arbeidstakere som har kommet til Norge oppgir at de har fått bedre innkvartering nå enn ved tidligere opphold.
For å redusere importsmitte er fortsatt hovedregelen at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å tilby sine arbeidstakere innkvartering under innreisekarantene, kan få unntak, men det forutsetter at de søker Arbeidstilsynet om å få forhåndsgodkjent innkvarteringen.
– Det er rimelig å anta at godkjenningsordningen – sammen med veiledning og tilsyn – har bidratt til bedre innkvarteringsforhold, sier Vollheim.
Hun peker også på at det er grunn til å tro at det store fokuset på innkvartering i forbindelse med innreisekarantene kan ha bidratt til at arbeidsgivere har blitt mer bevisste på hvilke krav som stilles ved ordinær innkvartering.
– Det er en positiv effekt som også på sikt kan bidra til at færre arbeidstakere tilbys uforsvarlig innkvartering, sier Vollheim.
Les mer om Godkjenning av innkvartering for arbeidstakere i innreisekarantene
(Kilde: arbeidstilsynet.no)